Mange kyr – korte liv

Data fra kukontrollen viser stor variasjon i livstidsproduksjon – både mellom enkeltkyr og besetninger. Mange dyr utrangeres ­tidlig, særlig førstekalvskyr. I Norge forklares dette ofte med strategiske valg og rammebetingelser snarere enn dårlig ­dyrehelse. Samtidig har både økonomiske, klimamessige og politiske rammer endret seg ­betydelig det siste tiåret, og ­ungdyr står for en stor andel av både kostnader og klimagass­utslipp i melkeproduksjonen. Det kan derfor være grunn til å revurdere påsettstrategi i lys av gårdens ressursgrunnlag, oppdrettskostnader og dagens ramme­betingelser.

Holdbarhet er også et resultat av tradisjon. Norsk melkeproduksjon har historisk vært innrettet mot mange kalvinger per årsku. Kvotereguleringer, tilskuddssystem og forholdet mellom melk og kjøttpris har bidratt til korte laktasjoner og tidlig utskifting av dyr. Samtidig manglet man tidligere gode verktøy for å skille de mest lovende kvigene fra de mindre produktive før de kom i produksjon. Mye har imidlertid skjedd siden tidlig 2000 tall, både innen avlsteknologi og i rammebetingelsene for melke­produksjon. For mange besetninger kan det derfor være aktuelt å tenke nytt om hvor mange kalv­inger som faktisk trengs. I besetninger med utfordringer knyttet til kalvehelse kan færre kalvinger også være et viktig bidrag til å ­lykkes bedre i oppdrettet.

Holdbarhet starter med kalven

På BondeBonanza førte den store utskiftingen av førstekalvskyr til stort engasjement. Noen mente at for mange kyr faller igjennom i første laktasjon, kanskje fordi man ikke har fått til godt nok kalveoppdrett. Holdbarhet starter allerede fra kalvestadiet, og fra scenen kunne vi høre at det å få til kalven er en viktig forutsetning og et ­viktig «kjennetegn» på besetninger med høy livstidsproduksjon.

Er det slik at vi kan si «vis meg kalvene dine, og jeg skal si deg hvordan det går»? Foredrags­holderne fra Neteland samdrift hadde satt seg som mål å få til kalvene bedre, og hadde mange gode og konkrete tips (se faktaboks).

Frivillig og ufrivillig utrangering – to helt ulike regnestykker

Et viktig skille er mellom frivillig og ufrivillig utrangering. Frivillig utrangering er kyr som tas ut av strategiske eller økonomiske ­hensyn, selv om de i utgangspunktet kunne fortsatt å produsere. Ufrivillig utrangering skyldes derimot helse, jur, klauv eller reproduksjonsproblemer – eller død – og representerer et klart tap både økonomisk og dyrevelferdsmessig.

Her er det liten tvil: det er mest å hente på å redusere ufrivillig utrangering. Tiltak rettet mot ­overgangskua, jurhelse, fôring og reproduksjon gir bedre holdbarhet uten at det nødvendigvis endrer produksjonsstrategien fundamentalt. Påstanden fra flere kanter på BondeBonanza var at økt holdbarhet oppnådd gjennom bedre management – og spesielt gjennom å ta bedre vare på kalven og overgangskua – vil alltid lønne seg.

Mer melk per båsplass – når holdbarhet virkelig teller

Økt holdbarhet blir særlig økonomisk interessant i besetninger der båsplass er en begrensende ­faktor. I nye fjøs er investerings­kostnaden per kuplass høy, og lønnsomheten avhenger i stor grad av hvor mye melk som ­produseres per båsplass. Her vil høy livstidsproduksjon være et sentralt mål. Eldre kyr er ofte mer fôreffektive og produserer mer, og i mange besetninger er det et uutnyttet potensial i å hente mer melk ut av kua før hun går ut av produksjon. Dette forutsetter imidlertid god kontroll på kukomfort, fôring og klauvstell, fordi eldre kyr også er mer krevende å holde friske. Anja Våg Skjold ­presenterte faktorer hun har sett gå igjen hos bønder som lykkes:

• Gode rutiner rundt råmelkstildeling

• God hygiene rundt melkefôring

• Måler og evaluerer tilvekst på kalv og kviger, kompenserer raskt

• Velutvikla, robuste kviger ved kalving

• Riktig sinkufôring

• Stressfri kalvingslinje

• Jevnlig klauvskjæring

Når kjøttproduksjonen er en viktig del av regnestykket

For gårder med god plass til ­ungdyr, eller der kjøttproduksjon utgjør en høy andel av inntekten, blir bildet mer sammensatt. Her har man tidligere tenkt at høy utskifting av kyr med korte laktasjoner kan gi flere kalver og større fleksibilitet i slakteplanlegging. Bengt Egil Elves gjennomgang av kjøttmarkedet viser tydelig at ­slaktealder, rasevalg og krysnings­­strategi har stor betydning for kjøttverdien. Bruksdyrkryssing kan gi betydelig merverdi per slakt, og riktig timing i forhold til prisløypa kan forsterke dette ytterligere.

Som Anja Våg Skjold formulerte det treffende: Få rett kalv i kyrne til rett tid. Spørsmålet bør være hvilket behov kalven skal dekke. I et melkebruk kan for eksempel rundt 35 % av kalvene være ­nødvendige for rekruttering til melkeproduksjon, mens de resterende 65 % i kan planlegges for kjøttproduksjon og dermed være kjøttfekrysninger.

Avl og teknologi endrer spillereglene

Ny avlsteknologi gir bonden helt andre styringsmuligheter enn før. Genomisk seleksjon gjør det mulig å velge hvilke kviger som faktisk bør satses på, og hvilke som kan brukes til kjøttproduksjon. Dermed kan påsettprosenten reduseres uten å øke risikoen i besetningen. De mange sensor­ene som tas i bruk på våre ­høyteknologiske melkegårder gir også mulighet til å fange opp avvik før kua blir syk. Eksempler som ble omtalt på BondeBonanza var vomboluser, aktivitetsmålere, bevegelsesmønstre, kutrafikk, ­celletellere og drøv­tyggermålere. Kua gir mange ­signaler før hun blir syk, for eksempel mindre liggetid, mindre tid ved fôrbrettet eller redusert drøvtygging. Ny teknologi i fjøset gir helt nye muligheter for å ­forebygge sykdom før de gir ­økonomisk tap, og før det fører til en ufrivillig utrangering.

Ikke ett riktig svar

Sannsynligvis er det ikke slik at alle norske melkegårder bør ha flest mulig gamle kyr. Det er altså nødvendigvis ikke snakk om å være «god» eller «dårlig» på livstidsproduksjon. Riktig holdbarhet for din gård er et resultat av ­ressursgrunnlag og fjøsplass, og strategi og mål må tilpasses ­deretter. For noen er økt levetid nøkkelen til bedre lønnsomhet. Å redusere de ufrivillige tapene er viktig for alle, og er en forutsetning for å ha et handlingsrom for å vurdere påsettstrategi og å øke livstidsproduksjonen. I neste steg bør disse faglige vurderingene utfordres og kompletteres med konkrete økonomiske beregninger. Hvordan ser regnestykket faktisk ut på ulike bruk med ulike forutsetninger? Her vil økonomirådgivernes blikk være avgjør­ende.

Kommentar fra produksjonsrådgiver Lars Byberg Timpelen, TINE Rådgiving

Økt holdbarhet gir nesten alltid bedre økonomi på enkeltkua – men det betyr ikke automatisk at flere gamle kyr er rett strategi for alle bruk. Når vi ser på drifta som helhet, er svaret mer nyansert. Det avgjørende er hva bonden faktisk klarer å følge opp i praksis, og hvilke rammebetingelser gården har.

Den største økonomiske gevinsten ligger i å redusere ufrivillig utrangering. Kyr som tas ut på grunn av jur-, klauv- eller reproduksjonsproblemer representerer tap både økonomisk og i form av arbeid som aldri gir avkastning. Tiltak som bedre oppdrett, god opp­følging i tiden rundt og etter ­kalving og systematisk forebygging lønner seg uansett produksjonsstrategi. Dette er «gratis penger» i form av lavere tap.

Derimot er bevisst redusert påsett og lengre levetid et strategisk valg som må vurderes opp mot alternativ bruk av plass, grovfôr og arbeidskapasitet. For noen bruk betyr færre kviger lavere kostnader og frigjort plass til kjøttproduksjon. For andre er fleksibiliteten i et høyere påsett viktig. ­Regnestykket påvirkes av oppdrettskostnader, slakteverdi på ku og ungdyr, grovfôrkostnad, fjøstype og tilskudd – men ikke minst av bondens evne og vilje til å ta vare på eldre kyr.

Jeg har gjort analyser som viser stor økonomisk variasjon mellom enkeltkyr, uavhengig av alder. Gamle kyr finnes både blant de mest lønnsomme og de dårligste. Derfor er nøkkelen å ta vare på de gode kyrne og være kompromissløs på å sortere ut de som ikke fungerer – gjerne tidlig i produksjonslivet. Alder i seg selv er ­verken et mål eller et problem.

Mer holdbare kyr kommer ikke av seg selv. Det krever prioriteringer innen management, produksjonsstyring, miljø og genetikk. Avl og teknologi kan gi bedre beslutnings­grunnlag, men de kan aldri kompensere for dårlig stell eller svakt fjøsmiljø. Til syvende og sist handler dette om valg: Vil du leve av sparte penger – eller av penger du faktisk tjener?

Fritt sitert fra en dansk økonomirådgiver: - De som er gode til å passe de gamle kyrne, skal ha gamle kyr. De andre – slet ikke.